Kritisk mangfold

Kritikere kan ha en tendens til å skrive for hverandre. Og det er ikke nødvendigvis noe galt med det, men vi trenger flere typer kritikk, og ulike typer kritikere.

Vi trenger eliter som skaper en kritisk diskurs på et teoretisk høyt nivå, som forsker ved universitetene og jakter på det nye, som har sterke meninger om hva slags litteratur vi trenger nå, og hva som er passé. Men all kritikk kan ikke være der. En elite som bare er interessert i hverandre, vil snart miste berettigelsen som samfunnsaktør. Formidling er også viktig for at litteraturen skal på påvirke samfunnet den blir skapt i. Kanskje må kritikere prøve ut nye måter å skrive om litteratur på, kanskje veksle mellom ulike sjangre, rettet mot ulike målgrupper? Mulighetene er mange, men å nå ut krever kunnskap om hva som fungerer på nett samt bevissthet om hvilken målgruppe man ønsker å nå.

Utdrag fra et innlegg jeg holdt i en paneldebatt om vilkåra for kritikk i Norden, under Kritikfestivalen i Malmø, 23. februar 2012. Les resten av innlegget på nettsiden til Norsk kritikerlag.

PS: På grunn av eit underleg nervøsitetsvirus kom dette innlegget ut av fingrane på bokmål. Eg må berre beklage! MRG

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s